ange renverser Divulguer brikke norrønt total pire Composer
Norrøn mytologi - en oppslagsbok av Jorg Aune (Innbundet) - Norli Bokhandel
Fenrir norrønt Den nordiske monsterulven' Brikker | Spreadshirt
Fenrir norrønt Den nordiske monsterulven' Brikker | Spreadshirt
ull: hår på eller av sau (og visse andre dyr). Av norrønt ull som gjennom germansk *wullōstammer fra indoeuropeisk *welǝ- «hår, ull», også er representert i ordet «ull» på latin lana, gresk
I vesterveg: Lewis, Hebridane
under: mirakel; begivenhet eller ting av ufattelig, vidunderlig storhet eller skjønnhet. Av norrønt undr, avledet av germansk *wundra-, av usikkert opphav, som opprinnelig kan ha betydd «(for)undring, det å undre seg» og
Språkhistorien viser vei
saks: klipperedskap med to motstående blad. Av norrønt sǫx, flertall av sax «stor kniv», avledet av germansk *sáhsa- «skjæreredskap, kniv, sverd», som går tilbake til roten *séh-, *seg'- «skjære» som også har
Fenrir norrønt Den nordiske monsterulven' Brikker | Spreadshirt
jul: hedensk norrøn midtvintersfest 12. januar; (tiden omkring) minnehøytid for Jesu fødsel 25. desember. Av norrønt jól avledet av en germansk form som kan være *jéhwla-. Den videre analysen er usikker. Den
Norrøn mytologi - frå a til å av Idar Lind (Pocket) - Norli Bokhandel
form: omriss, skikkelse, fasong, preg osv. Gjennom norrønt form av latin forma, som gjennom etruskisk kanskje er lånt fra gresk morphé «form (av blant annet menneskekroppen)», av ukjent opprinnelse. Forma har også
tak: den øverste og avsluttende delen av en bygning til vern mot nedbør; den øverste, dekkende delen av et rom, himling. Av norrønt þak, avledet av germansk *þaka-, som også har gitt
Idavollen – i norrøn mytologi – Store norske leksikon
Grunnbok i norrønt språk av Odd Einar Haugen - Fjernord-serien (Pocket) - Norli Bokhandel
pinne: lite smalt trestykke, plugg, stikke. Gjennom norrønt pinni av middellavtysk pinne avledet av germansk *penn- som også har gitt engelsk pin «nål; stift; pinne» og tysk Pinne «stift; plugg; rorkult». Gjennom
rim: lag av små iskrystaller. Av norrønt hrím «rim; sot» som likesom hrína «etterlate spor» stammer fra indoeuropeisk *krei- «streife, berøre» (Pokorny s. 618, de Vries, Nielsen, Barnhart). I norrøn mytologi het
smal: trang; spinkel, tynn; lett, ubetydelig. Av norrønt smalr «liten», avledet av germansk *smala- «liten», som hører til indoeuropeisk *(s)mēlo- «lite dyr», som i: • gresk mélon «småkveg» • walisisk mil «(lite)
gåte: dunkelt utsagn som en skal gjette meningen med; vanskelig eller mystisk sak. Av norrønt gáta, beslektet med norsk gjette og gidde (se sistnevnte ord i kapitlet Menneskelige egenskaper, s. 141). gjette:
borg: (befestet) slott; festningsverk. Av norrønt borg, avledet av germansk *burg- «befestet sted, by (med borg)», av usikker opprinnelse, kanskje beslektet med *bergan «redde, skjule» (jamfør norsk berge) eller med *berga- «høyde,
fire: grunntallet 4. Dansk lånord, nær beslektet med norrønt fjórir. Vi finner igjen fire eller norrønt fjórir i ord som fjorten, førti, fjerde, firkløver og firetakter. Fire og fjórir går gjennom germansk *
Fenrir norrønt Den nordiske monsterulven' Brikker | Spreadshirt
veie: måle vekten; ha vekt. Av norrønt vega, avledet av germansk *wegan- «bevege, fare; løfte, veie», som på norsk også har gitt vekt (via lavtysk), vei og vogn (se dette ordet i